Den norske olje- og gassfesten har vart i over 40 år. Finnmark skal i hvert fall være med på nachspielet.

Fra festmiddagen under Barentshavkonferansen. Foto: Svein G. Jørstad

Det er et stort bevegelsesrom mellom frislepp og det rigide.

Denne våren har vi altså lært at Norge er lite land og at det kan lønne seg å kjenne folk som jobber i regjeringen.

Historien om Snøhvit viser også at det bare er Finnmark som vet hva som er best for Finnmark.

Foto: Eirik Palm

Tilliten kan man ikke påberope seg, den må fortjenes.

”Vi bør heller konsentrere oss om å legge til rette for færre geografiske ulikheter. Portugisere flest betaler uansett mye, mye mer enn nordmenn.”

Nordnorsk filmsenter i Honningsvåg blir kulturens svar på et postkasserederi.

Knut Erik Jensen. Foto: Torgrim Rath Olsen

“… og skulle de mot formodning trenge hjelp fra Nav, vil det sikkert rekke til det også. Penger fra Finnmark.”

Mye var håpløst i den nordnorske komedien «Svidd Neger». Her Ante alias Kingsford Siayor som slapper av med tamreinen Reinert Kappfjell.

Teknologisk sett er det en liten evighet siden Sårbarhetsutvalgets rapport. 22. juli viste også at vi nå befinner oss i en annen virkelighet.

“Når det går dårlig for fiskerne, går det dårligere på Coop-en.”

Foto: Eirik Palm

Det er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede.

“Avisene har lenge vært spådd en snarlig død, men paradoksalt nok har rollen som vaktbikkje antakelig aldri vært viktigere enn den er i dag.”

“Forskjellen her er at innbyggerne på Sørøya, Måsøy, Loppa og Seiland aldri vil bli ferdig med nedbetalingen. Det blir de som får vei, bru eller tunnel.”

Regionveisjef Torbjørn Naimak (t.v) har brukt mye penger i Hammerfest sentrum, men han vil garantert kreve delfinansiering av riksvei 94 på Kvaløya. Foto Eirik Palm

Antakelig vil høstens debatt være starten på en annen tankegang i fiskerinasjonen Norge. Dette er også nordområdesatsing, kanskje den aller viktigste for mange småsamfunn.

Det vakte oppstyr da det kom for dagen at pianoet til selveste Ole Olsen var plassert i et fuktig rom. Ved siden av et kommunalt badebasseng, av alle ting.

Foto: Helle Østvik

Historien om Victoria Seppola har vakt sterke følelser blant leserne. Nettavisene fylles av leserkommentarer med støtteerklæringer og tilsvarende forundring og sinne overfor et system som ikke makter å yte den hjelpen brukerne har krav på.

– Her står det nå at montøren var hos deg dagen etter at du snakket med ham, og at alt er ordnet…

Ekspedisjonen til Fridthjof Nansen på vei over Grønlandsisen i 1888. Bildet er lånt ut av Norsk polarinstitutt

Det står svært bra til med Nordområdene i 2011, 150 år etter polarheltens fødselsdag. Det er en del av arven etter Nansen.

Ja , dette er ei ressursterk ungdom som kan si ifra og ikke godtar dette.
Tenk på de gamle på fast plass på sykehjem, som plutselig må dele rom med ukjente dag ut og dag inn. Ikke får de privatliv heller med sine besøkende og ikke er det plass til private eiendeler som hjelper de med å huske identiteten sin. På sykehjemmet der mamma bor , så ble det plutselig bestemt at de skulle øke antall plasser, så romman som var tiltenkt som enerom plutselig ble tomannsrom. Heldigvis får ikke min mamma fremmede å dele rom med , for min mamma har slik diagnose at de ikke kan sette noen inn til henne. Og ingen av de pårørende til de det gjelder påklager dette for de ressurssvake gamle . Av og til må den ene på rommet flytte ut i gangen eller badet om natta , når de uroer hverandre.

Korridorpasient. De fleste kjenner meningen av ordet og ser for seg et bilde av ei seng i en korridor på et sykehus. Ordet har blitt en del av det norske vokabularet som følge av en praksis i det norske helsevesenet.

Kvalsund har blitt symbolet på kommuner som ikke forholder seg til offentlighetsprinsippene. Ufrivillig antakelig, men også fortjent.