Rype

“Den beste hjelpen er i grunnen å følge eksemplene med å sette bort geværet for i år, og gjerne i dag. Rypa burde få et friår.”

UKESLUTT 31. OKTOBER: Det er langt mellom rypeskrattene. Jegere lar være å skyte fordi det er så lite fugl. Lirypa bør få et friår.

Det ble som fryktet. Mil etter mil på fjellet og bare ei og annen enslig rype å se. Sekken er tom etter jaktturen. Dagens store begivenhet i fjellet var rypesteggen. Vorstehren tok stand og sto som en påle i nesten 10 minutter, men fuglen fikk fly i fred. Det er i grunnen den eneste lirypa jeg har sett i høst. Siden har fjellturene vært for turens skyld.

Allerede da sommer ble til høst fikk vi bange anelser. Finnmarkseiendommen (FeFo) valgte å fortsette med bag limit for dagsfangsten på li- og fjellrype. Takseringen viste en tetthet like dårlig som året før, bunnåret. Det står dårlig til for lirypa. For fjellrypa er det noe bedre. Sesongen 2009-2009 ble den dårligste siden ordningen med rapportering ble innført på 1970-tallet, og i år frykter FeFo at det kan bli enda verre.

Det er lokale variasjoner i Finnmark, men småviltjakta denne høsten har i hovedsak ikke vært noe å skrive hjem om. Den enslige lirypa vi støter på, får være i fred. Jeg tror mange jegere tenker slik. Flere jeg snakker med, har for lengst låst inn hagla for sesongen. En del går på fjellrypa, men svært mange tar bare turen for turens del.

Årsaken til at det står så dårlig til med rypebestanden kan diskuteres, og jakttrykket slipper ikke unna. Oppvekstforhold er også avgjørende, men samtidig har rovviltet forsynt seg godt. Smågnagerbestanden fikk en knekk i fjor, og rovdyrene må ha mat. Når smågnagerne forsvinner, blir trykket på egg og rypekyllinger større, og det går igjen utover reproduksjonen. Det svinger i naturen. Med mindre føde, vil det igjen bli mindre rovvilt. Dermed blir forholdene bedre for artene som sto på menyen.

Denne uka ble forslaget fra FeFo om fredning kjent. FeFo vil ha slutt på jakta fra årsskiftet. I tillegg foreslår grunneieren restriksjoner for snarefangst gjennom et maksantall snarer og en øvre grense for hvor mye rype en fangstmann kan ta. Forslaget er sendt ut på høring, og kommer som en følge av flere henvendelser fra jegere og organisasjoner. Høringsfristen er kort og går ut på søndag, og det er klart at FeFo mener det haster å få iverksatt tiltakene.

Det har avstedkommet debatt på fd.no. De fleste som har skrevet innlegg, mener det er på høy tid. Jeg kan ikke se noen god grunn for ikke å gjennomføre disse tiltakene. Kanskje burde FeFo vurdere et helt friår uten jakt, i hvert fall i deler av Finnmark, men da kommer også andre sider av jakten inn i vurderingen. Jakt er med på å få folk ut i naturen, det er i seg selv sunt. Dessuten har jakta og det å høste ut av naturen, sterke tradisjoner. Det spørs om FeFo ville gå med på det. Eller om det i det hele tatt er så prekært for rypebestanden at det er nødvendig.
Jeg tviler på det siste.

Fra skoggrensa rapporterer jegere at de aldri har sett så lite fugl. Mange går mil etter mil uten å se fjæra. Andre ser en og annen enslig fugl eller et lite kull. Rapporter fra steder vi har sett på som 100 prosent sikre, tyder på at det står svært dårlig til.

Det ligger, som nevnt, an til å bli tatt enda færre ryper denne sesongen, enn bunnsesongen året før. FeFo tror en årsak er at jegerne rett og slett ikke skyter når de ser at det er så lite fugl. Det er også det FeFo håper på. Jakttrykket på rypene blir mindre og det blir flere igjen til reproduksjon.

Det betyr ikke at rypa er truet, men skal vi tenke på de kommende sesongene, bør vi hjelpe til. Og den beste hjelpen er i grunnen å følge eksemplene med å sette bort geværet for i år, og gjerne i dag. Rypa burde få et friår.