”Vi bør heller konsentrere oss om å legge til rette for færre geografiske ulikheter. Portugisere flest betaler uansett mye, mye mer enn nordmenn.”

UKESLUTT 11. FEBRUAR 2012: Norge er igjen kollektivt rystet over stive bensinpriser. Greier jeg å hisse meg opp over at 15 kroner nå er mer regel enn unntak? Nei.

Egentlig har jeg kommet fram til at det er helt på sin plass. Og argumentet om at bensinen skal være billigere fordi Norge er et oljeproduserende land, er syltynt.

Det vi heller bør være opptatt av, er de geografiske prisforskjellene i landet.

Det var Statoils påslag på den veiledende prisen som fikk fart i debattene rundt kaffebordene. På grunn av uro ute i verden – og det er åpenbart Iran som er syndebukken – skrudde Statoil opp den veiledende prisen fra allerede skyhøye 14,73 med en tiøring til 14.83. Hvis konflikten mellom oljeprodusentlandet Iran og resten av verden eskalerer, vil prisene øke ytterligere, fastslo analytikere mens Statoil skrudde.

Hadde dette skjedd noen år tidligere, hadde jeg kanskje ment noe annet, men under en fyllepause på en bensinstasjon et sted i Portugal sommeren 2011, slo det meg at jeg ikke har noen grunn til å klage. Omregnet fra euro til kroner kostet dieselen nesten 11 kroner, altså ikke langt unna det vi betaler i Norge.

Forskjellen er at nordmenn tjener tre-fire ganger så mye i snitt som en vanlig portugiser. Hvem er det da som har grunn til å fortvile over drivstoffprisene? Vi kan fortsette: Polakker og ungarere med en snittlønn tilsvarende en femtedel av den norske, blar opp 8 – 9 kroner (omregnet) for bensin, mens kriserammede grekere må ut med en tier. Snittlønningene her er under halvparten av den norske.

Den frivillige organisasjonen Fremtiden i våre hender har laget" interessant statistikk":http://www.framtiden.no/view-document/463-fakta_bensin.html ut av dette, som blant annet regner ut hvor mye drivstoff hver enkelt av oss får ut av en timeslønn. Bare Irland kommer bedre ut enn Norge. Motsatt kommer innbyggerne i østeuropeiske land dårligst ut. I Ungarn og Polen må folk jobbe opptil sju ganger så lenge for en liter bensin, som man må i Norge. Konklusjonen er at Norge er et av landene i Europa der man får suverent mest drivstoff for en timelønn etter skatt.

Samtidig, etter nyheten om rekordhøy listepris, starter avisene jakten på landets dyreste og billigste dråper. For det er geografiske forskjeller, og til dels store. Vår avis skrev etter prispåslaget at innbyggerne i Hasvik trolig hadde landets høyeste bensinpris. 15 kroner og 93 øre må bilistene betale om de skal tanke på Esso-pumpa her. Årsaken er frakten, som kalkuleres inn i prisen. Når bensinen har nådd pumpa har den vært på langtur med tankbil, siste delen med ferge.

En rask sjekk fredag, viste forskjeller i landet på hele tre kroner. Problemet er at det gir forskjellig utgangspunkt avhengig av hvor du bor. Og det får konsekvenser for pris og konkurranseevne. For 15 år siden brukte staten rundt 400 millioner kroner for å redusere geografiske prisforskjeller på drivstoff. Frakttillegg over sju øre ble dermed dekket, men for ti år siden ble ordningen avviklet av Bondevik-regjeringen. Ordningen er der i dag, etter å ha blitt gjeninnført av den rødgrønne regjeringen, men i 2010 ble det bevilget bare 20 millioner kroner til formålet.

Samtidig varsler Bilforhandlernes Bransjeforening at de geografiske forskjellene vil øke. Til Nationen i fjor vår sa administrerende direktør Jan Carho at eneste utvei for å få bukt med økende prisforskjeller er en mer omfattende fraktutjevning. Ikke minst, igjen ifølge Caro, fordi det er få automatanlegg i distriktene som er med på å presse prisene.

Når det er dyrere å ha kjøretøy i distriktene og prisen på varer og tjenester blir høyere på grunn av geografiske prisforskjeller, føles det ikke rettferdig. Det finnes instrumenter til å gjøre noe med det. Spørsmålet er snarere om viljen er der.

I stedet for å ergre oss over at vi som oljeproduserende land betaler mer for drivstoffet enn land som ikke gjør det, bør vi heller konsentrere oss om å legge til rette for færre geografiske ulikheter.

Det er kanskje viktigere i oljenasjonen, enn om prisen passerer 15-kroningen.

Portugisere flest betaler uansett mye, mye mer enn nordmenn.